Lørdag 22. februar
Vi bestemmer oss for å ligge i bukta, vindstille og fin, i strålende solskinn og 31 grader. Solskjerming monteres og vi arbeider en del om bord, blant annet med å demontere og montere forreste toalettet, som har fått sine trøkker underveis. Vi spiser en bedre lunsj om bord. Vi vasker ut av dørken og tørrlageret, som alltids samler opp fuktighet i varmen. Vi vasker også cockpiten. I løpet av dagen ser vi både havskilpadde og en stor pelikan. 22. februar er speidernes tenkedag og Gunnar bruker dagen også til dette, uten videre resultat.
Onsdag 19. februar – fredag 21. februar
Vi var fremme fredag morgen. Da har vi krysset en del av det sydlige karibiske hav på tre døgn. Underveis passerte vi tre tankbåter og en seilbåt på turen, stort sett verken land eller andre båter i sikte på overfarten i Venezuelas farvann.
Nattevaktene er fantastiske, hvor vi tar hver vår tørn. Helt stille, masse kaffe, helt mørkt, lanterner som lyser opp seilet, noen flyvefisk som spretter ved siden av båten. Det hender de hopper opp, i båten også. Selv om natten trenger man ikke ha på mer enn t-skjorte og shorts – varmt, men ofte lummert! En av kveldene ble en av oss truffet av en flyvefisk, men den spratt fra sjø til kropp (airbagen til Gunnar) og ut i sjøen igjen! Fravær av dusj i båten betyr at man må benytte seg av det karibiske hav som badekar, slett ikke verst. Man knytter seg fast med et tau, så ned på badeplattform og så holder man seg fast så godt man klarer. Det er klare regler for håndtering av badeplattform under seiling, mye arbeid få ned seil i en fart for å snu og lete, fortsatt ingen å miste…
Medseilere har moret seg over Helgas strenge smøreregime og utvalget av solkrem, men når hun sitter på kvelden og ansiktet lyser om kapp med båtens lanterner har de etterhvert, kanskje, sett behovet. Men har gått fra faktor 30 til 20, og på enkelte dager til og med faktor 15 på de stedene som har fått ett godt grunnlag, living on the edge! Forresten – ikke kast søppel på hav og i naturen!
Vi seiler forbi den første øya, Bonaire, på nattseilas i god vind på 24 – 26 knop og i løpet av morgenkvisten kommer vi til øya Curaçao. Vi finner en idyllisk kunstig, utgravd bukt og ankrer opp. Vi tok en mindre idyllisk Hiace-busstur inn til Willemstadt for å sjekke inn, havet er ingen stort sett ingen utfordring – bussturene er! Endelig fremme, finner vi ut at offentlige kontorer er universielle, passkontoret stengte tidlig. God stemning, med burger, øl og fri wifi en sjarmerende by. Kvelden tas om bord med musikk og en liten ankerdram.
Tirsdag 18. februar 2020
Vi seilte tirsdag klokken 13.00. Neste øygruppe er de Nederlandske Antiller. På den første delen av turen ble ikke vind og bølger helt enige om hvilken vei de skulle ta, så bølgene kom fra alle kanter. Vi har etter hvert blitt skikkelig god på å sette sjøbein. Den siste delen av turen var de mer samstemt og bølgene ble mer forutsigbare, men jevnt høye på mellom 1.8 og 2.8 meter hele turen. Vi har hatt god seilvind det meste av veien.
Mandag 17. februar 2020
I dag ankom vi Union Island, en av de sydligste øyene i St. Vincent og Grenadinene, etter en kort seiltur med god vind. Vi får hjelp av Mr. Biggs til å finne en bøye, for øvrig vår taxibåt på det korte oppholdet her. Et lite, men sjarmerende sentrum, med stor variasjon på kvalitet både når det gjelder butikker og restauranter. Et paradis for kiting på stranden her, med dertil solbrente amerikanere. Vi spiser en god burger, før vi tar resten av kvelden om bord i H. Breed.
Søndag 16. februar 2020
Vi våkner opp i enda en solskinnsdag. Vi tar jolla til en av de nordlige øyene, også denne med herlig pulversand. Grunde snorkler og filmer et yrende liv under vann i det grunne korallrevet, med blant annet ett par piggrokker i hovedrollen. På turen rundt øya, observeres både eremittkreps, landskilpadde og en hissig Congosnake, blant kaktuser i et karrig landskap. Her kunne vi se naboøya i vest, fra filmene Caribbean of Seas, hvor Jack Sparrow ble satt i land og overlevde mirakuløst ved å finne en nedgravd kasse med rom. Vi tar jolla tilbake på ettermiddagen og nyter en bedre middag i H. Breed. Tidlig kveld for hele mannskapet.
Lørdag 15. februar 2020
Vi forlater den rolige bukta og setter kursen for naturreservatet Tobago Cays. Vi seiler en times tid i godt vær og god vind med kun fokk. Vel fremme i ett mylder av seilbåter og turister, legger vi oss på moring i naturskjønne omgivelser. På stedet var det kun cash som gjaldt, noe vi glemte ved forrige bunkring. Vi oppsøker imidlertid en av våre nabobåter, noen hyggelige og hjelpsomme nordmenn, som hjalp oss med kontanter i bytte med Vipps. Med moring og turistavgift betalt, klargjør vi jolla og legger ut på en liten ekspedisjon blant havskilpadder, kritthvite strender, krystallklart vann, rett og slett det rene paradis. Vi går tvers over øya, en tur som tar kun to minutter. På veien traff vi en øgle, uvisst hvilket slag, men den var omtrent 30 centimeter lang. Stranda på den andre siden var like flott med kritthvit sand, men bunnen der var mer preget av steiner. Vi ruslet tilbake til «vår» side, vel fornøyd med moringen vi hadde valgt å legge oss til med H.Breed. Etter litt bading, snorkling, fotografering, lager vi middag om bord og tar jolla inn på den eneste strandbaren på disse ubebodde øyene. Mørket senker seg tidlig her, halv sju er det mørkt, bek mørkt.5
13. – 14. februar 2020
Vi står tidlig opp og seiler videre til Canouan, enda en øy i dette flotte øyriket. 4 timers god seilas i 16 – 24 knops vestlig vind. Til glede for venner der hjemme, så småregnet det litt her på ettermiddagen, men kun litt… Her ligger vi på moring og nyter Helgas baconburgere og planlegger turen videre. Flotte lange blå fisker kretser rundt båten om aftenen.
12. februar 2020
Vi gjør klar for å reise videre, litt lavvann gjør at vi må ha pilot ut i gjennom det grunne farvannet. Vinden er god, så vi har kun genoaen ute. Kursen settes mot Bequia og Port Elisabeth, en travel havn med eksotisk musikk utover kvelden. Helga blir med en taxibåt i land og ser seg om litt, mens Grunde og Gunnar skrur endelig på de etterlengtede stagene til solcellepanelene akter på H.Breed. Vi spiser god middag ombord og tester ut vår egenmiksede ananaspunsj.
11. februar 2020
Helga og Grunde drar inn til Kingston, mens Gunnar blir igjen og teller opp matforrådet. De blir med en Hiace som 18. og 19 passasjerer, god stemning. Vel fremme treffer de på Leo, en eldre bokser, som guider de gjennom byen med butikker, kirker og botanisk have. Vel hjemme igjen, lander vi alle på strandbaren, med hyggelige bekjentskaper, god mat og drikke resten av aftenen.
10. februar 2020
Vi setter kurs for Blue Lagoon Bay like ved Kingston, fin seiling. Grunn innseiling på omtrentlig 2 – 2,5 meter i et nydelig karabisk natur. Vi legger oss i marinaen, med ganske store understrømmer og lite faste flytebrygger. Et fantastisk sted med vakre omgivelser, avslappede og vennlige mennesker og en artig strandbar.
9. februar 2020
Vi står tidlig opp og setter kurs for øystaten St. Vincent og Grenadinene. 45 nautske mil, med alt fra 0,2 knop vind til 24 knop i fallvindene. God seiling store deler av turen, med trening for mannskapet. Vi legger kursen for naturskjønne Cumberland Bay på St. Vincent. Her er det litt mindre stress enn i Marigot Bay. Vi ligger for anker med ganske lang fortøyning til lokale Kenny sin pæle. Fri wifi, en liten lokal pub og restaurant rett ved. Vi bader, spiser Helgas spaghetti aldente. Senere oppdaterer vi oss på internett og dette blogginnlegget. Vi tar mye bilder underveis på etappene, for mye å dele i nåtid og mest for ettertiden. Her går det i snap, facebook og blogg. Herlig vær, rundt 27 grader i vann og luft.
8. februar 2020
Det er lørdag og vi sjekker ut på passkontoret, som har stengt søndager. Vi planlegger neste etappe over fri wifi (tlf. og databruk er meget dyrt) og god mat på Doolittles restaurant. Vi arbeider litt i båten, blant annet gjør en ny solcelleregulator underverker.
7. februar 2020
I morgengryningen legger vi ut fra Le Marin og rett i en sandbanke i den grunne bukta. Vi bakker litt og setter snart seil mot St. Lucia. Kort seiling på 30 nautiske mil i løpet av 6 timer til øystaten St. Lucia og Marigot Bay. Her ligger vi på moring, så gummijolla blåses opp og bringer oss inn til innsjekk på passkontor og på marinaen. Et idyllisk sted fra naturens side, men ganske turistifisert.
4. – 6. februar 2020
Skipper Grunde med søster Helga kommer ned til Martinique, hvor Gunnar har hatt tre uker alene. Det bunkres opp, ryddes og fikses, med blant annet nytt mastestag på plass, alt klart for avreise.
